Ridr:   Køb og salg af heste og udstyr - Gratis.    Se markedspladsen og hent Ridr app'en her:
Hent Ridr app'en
{{ getTotalHits() | thousandNumberSeperatorFilter }} resultater Filter
  1. {{breadcrumb.text}} {{breadcrumb.text}}
{{currentPhoto.altText}} billede {{currentPhoto.number}} {{currentPhoto.text}}
<
>
{{photo.altText}}
 
Se alle billeder på én side

Koldblodstraver Verner - død 1985

5.401 visninger | Oprettet:
Bedømmelse

Du kan først stemme, når din egen hest er oprettet og stemt ind. Opret din egen hest

Stemmefordeling (116)
kArianne -Team Trav- .
kArianne -Team Trav- .
Kvinde | 35 år | Oprettet: 10. okt 2004
Heste (8)
Forumemner (86)


Følger (54) Følgere (50)

Koldblodstraver Verner - død

Udfordringer
0
0
9
Udfordr
Fødselsår:
1985
Højde:
ca. 160
Temperament
Veldig hingstete, men alikevel en skikkelig gentleman! Han kan være litt skummel i boksen og i luftegården, men å ri og kjøre er han en engel!!
Gangarter
skritt, trav og skikkelig traver-galopp!! ;o)

Skritt: Det mest dejlige. Hun gikk ikk i skritt, han svevde på en måde. :)

Trav: da han dog var traver, stammer det da derfra, og det gikk sku fort nogen ganger rundt banen på Finnbo!

Galopp: Traver-galopp! det merktes at han var en traver, men ligevel hvar det bar helt herlig! Han svevde! :)

Til tider, når han blev giret, falt han over i tølt, om ikk så reint... sjovt var det. han gjorde det specielt mellom overgang fra trav til galopp.
Stævner
MASSE travløp!! =)
starter: 141 57-28-14
rek: 21,5ak
seiersprosent: 40%
plassprosent: 70%

har bl. a vunnet Jacob Meyer, TGN sprinten, Solo's lopp, Elitkampen mm


Sveriges mestvinnende Kaldblods ETTER Järvsöfaks!!! :D slå den! :)

Verner slo også verdensrekord! I elitkampen 1992. 21,5ak
Og da slo han både Saje og Atom Vinter!!! (Har slått de mange ganger!)
I ett løp slo han både Alm Svarten, Atom Vinter OG Bork Rigel! u go, boy!!! :)
Stamtavle
e. Slogum Tron
u. Svantindra (S) ue. Solblanken (S)

Svantindra var ei veldig god avlshoppe. Har avkommene :
Svanviva (død) hp e. Barry
Svanpiga hp e. Sprintmin
Verner (død) h. e Slogum Tron
Svanvy hp e. Granar
Tormod v e. Toddy
Almtinder h. e. Alm Svarten
Troll Knut v. e. Troll Jahn
Finnbo Troll h e. Trons Trollmin

Svanviva, er mor til Svante ( 691 940 kr innkjørt) Finnbo Harald (440 450 kr innkjørt) Finnbo Skarven ( 19 000 kr innkjørt) Finnbo Hanna (258 300 kr innkjørt) og Finnbo Niclas.

Almtinder var også noe spessielt.
13 10 - 0 - 0
Dessverre døde Svantindra i 1997

Verner var og kåret avlshingst
her er noen av de beste avkommene hans:
1995 - Vernex (u.Toddyvinna e.Toddy) 546 450 kr (vallak)
1996 - Lassas Verner (u. Rôtoddan e.Toddy) 466 150 kr (vallak)
1996 - Haga Paxman (u. Haga Lotta e.Toddy) 313 400 kr (vallak)
1995 - Finnbo Per (u. Sprella e. Spiltagutt) 297 300 kr (hingst)
1996 - G.G. Verra (u. Bliflickan e. Vinnic) 195 750 kr (vallak)
1992 - Ulla Hulteby (u. Auvina e. Greivin) 179 900 kr (hoppe)
Køn
ja han var det. og hingst var han og! :)

Avlshingst!!
Bemærkninger
Verner er nå død. Han døde på torsdag, etter at han hadde fått et virus på hjernen, som gjorde at han ikke klarte å stå på beina.
Verner er blitt begravd med en løpsteppe fra Solvalla og en laurbærkrans. Han døde torsdag den 14 oktober 2004.
R.I.P Verner

En nydelig og staselig herre, men pass på! Skinnet bedrar! Han er litt bøllete i stallen og i luftegården, en skikkelig hingst! hihi! *han er nyyydelig da!!* Han har rukket å bli 19 år, men er sprek som en unghest. Det beste han vet er å skremme unghester med sylapper ned i grøfta!!! :D Husker også en episode som han skremte vettet av Finnbo Bruden, så jeg falt av!! Jeg skulle ri barbak, og ingen hadde ridd henne før meg. Skulle bare ta en runde på banen, men da jeg kom til hagen til Verner kom han bakfra, hugga ut i lufta, skremte livet av Bruden, og på bakken lå jeg! holdte på å le meg ihjel, spesielt da jeg så utrykket på Verner som tittet på meg med triumf i blikket! Bruden hadde bare skvetti, så hu hadde ikke stikki av... det var da enda godt!! :P

Verner var ikke min!! Men han hadde en meget spesiell plads i mit hjerte, og jeg har fått lov at legge han ud!!!!

V
VE
VER
VERN
VERNE
VERNE
VERNER JEG SAVNER DIG!!!!!! :'(
VERNE
VERN
VER
VE
V

V E R N E R <3

født 17 juni 1985
død 14 oktober 2004

Veldig sød!
Energisk!
Rar!
Nuttet
Egenrådig
Rask!! :)
-----------------------------------------------------
Verner sier aldri nej til en UDF!! =)

Metallica - Nothing Else Matters

So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters

Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say
And nothing else matters

Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters

Never cared for what they do
Never cared for what they know
But I know

So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
And nothing else matters

Never cared for what they do
Never cared for what they know
But I know

Never opened myself this way
Life is ours, we live it our way
All these words I don't just say

Trust I seek and I find in you
Every day for us something new
Open mind for a different view
And nothing else matters

Never cared for what they say
Never cared for games they play
Never cared for what they do
Never cared for what they know
And I know

So close no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
No nothing else matters

I told you we could go to the sunshine one day
You just got there a little bit quicker..
Untill the day we meet again, in my heart is where i keep you, friend.

You are always in my heart. <3
-In Loving Memory - Kung Verner -

Den Siste Turen
Av Karianne Strøm
-Til Verner-

Han skrittet fornøyd bortover grusveien med hodet høyt. Hårlaget glinset og han var full av energi. Skrittet hans var ikke direkte behagelig, men jeg elsket det. Som om alt han ville var å bryte ut i full galopp og ta nitti bukkesprang.
Han kastet på hodet og begynte å trave litt. Jeg dro litt i tøylene og vi var nede i skritt igjen. Jeg tok tøylene i en hånd og og dro den andre over den kraftige halsen hans. Jeg merket at han nesten ikke hadde noen man igjen. Han var jo gammel nå. Men man merket nesten ikke at han hadde så lite man, for han hadde så kraftig hals. Jeg strøk han nedover halsen og han humret for seg selv. Han finner vel snart på noe, tenkte jeg.
Vi red forbi hagen hans, og det var rart å ikke se han der, men at han faktisk var under salen. Vi red forbi Karlsrudden, nabogården, der Lotta engang hadde bodd. De nye virket greie, men jeg hadde ikke fått hilst ordentlig på de enda. Nå ville jeg at han skulle trave. Han gikk over i sakte trav uten at jeg hadde gjort noe. Hadde det vært en annen hest, hadde det vert tilbake i skritt og min kommando trav, men det var ingen annen hest. Det var Han.
Travet gikk sakte, men jeg var forberedt over at han satte avgårde når som heslt, særlig når jeg ikke følgte helt med. Han gikk og trippet av bare iver, og der slo han over i et jeg kaller "skritt-trav". Jeg satt rolig i salen, og det føltes nesten som at han tøltet. Han gikk videre i trav, og jeg så på han at han koste seg. Han begynte å små-humre litt når vi kom til føll-hoppene. Mine hopper, tenkte han sikkert, og satte i et lite skrik. Jeg lo av han, og sa at nå måtte han roe ned hormonene litt, klappet halsen hans, og vi travet videre.
Rundt svingen begynte rettstrekka, og jeg hadde kjempelyst til å sette opp farten litt for å se om det var noe igjen av rekordfarten. Før jeg hadde tenkt meg om, satte han avgårde i øket trav, og det virket som om vi fløy. Jeg stod i salen, og fikk tårer i øynene av den kalde lufta som slo mot meg. Dette var LIVET! Han fikk opp farten mer, men jeg ville ikke sprenge han, så jeg satt meg ned og tok litt i han. Han satte over i galopp og kastet litt på hodet for å ta bittet og løpe videre. Du skal få løpe mer senere, sa jeg til han, satte meg dypere ned i salen, klemte med knea og tok masse halvparader. Han gikk motvillig ned i trav, og til slutt ned i skritt. Han hadde blitt svett, det så jeg på halsen hans, Jeg lente meg fram og klappet den ømt, mens jeg sa noen gode ord til han Han var så go'!
Jeg begynte å tenke på første gangen jeg så han. I alle fall som jeg husker. Det er en god stund siden det nå. Han var visst farlig, fikk jeg vite. Men han var ikke farlig, men du måtte ha respekt for han. Aldri stelle deg rett foran han, og måtte vise hvem som var sjef. Du måtte alltid passe på når du dreiv med han. Han kunne finne på å hugge etter deg med tennene. Han ville nok leke. Men noe han elsket var å bli køpdd på manken. Da dingla underleppa ganske fort, og det varte ikke lenge før øyelokkene begynte å bli tunge. Bare det å være sammen med han gledet meg. Bare det å få se på han.
Igjen red vi forbi hagen hans. Vel, han var der vel egentlig bare på sommeren, men det ville alltid være hagen hans. Det vet jeg nå. Han tittet på den og humret. Den er min, sa han nok.
Jeg satte han i trav igjen, og han humpet fint avgårde. Snart red vi forbi hoppene igjen, og han knegget mot Gottmis Olga, som løp ved siden av oss. Du, unnskyld meg, gutten, men det er dattera di! lo jeg og vi travet videre. Han prøvde å sette opp da vi rundet svingen, men jeg holdt han litt igjen,
Han var blitt pigg nå. Det var så herlig, Han små-travet med hodet høyt , ørene framover og han kikket rundt seg. Jeg gav han mer sjenkel, så han skullegå fortere. Jeg satt i salen mens vi travet og jeg komanderte galopp. Han satte villig over, i en skikkelig "traver-galopp". Han klarte ikke helt å stokke beina under seg, men det gikk da vel og bra.
Han kaset på hodet for å få mer tøyler, men jeg var forberedt. Jeg satte alikevel opp farten litt, men han gikk ned i trav, Ganske fort gikk det, og smilet mitt gikk fra øre til øre. Jeg dro lett i tøylene og han gikk ned i sakte trav. Snart var vi tilbake ved hoppene. Tre runder hadde vi ridd nå. Tre kilometer. Jeg funderte på om vi skulle dra tilbake til stallen, eller en runde til. Han ville gå en til, og sånn ble det.
Jeg satte han ned i skritt, men han travet litt enda. Jeg satte meg dypt ned i salen, og klemte med knea. Nå skulle vi skritte siste runden, men han kunne nok løpt til han stupte. Men det fikk han ikke.
Til slutt gikk han i skritt igjen, og jeg lente meg fram og klappet han på den kraftige halsen hans. Jeg lo av den store klumpen han hadde mitt på halsen, sikkert der all manen hans var blitt av. "Lilla Gubben" sa jeg til han. Nå slappet jeg virkelig av. Jeg så at han titta på meg, for han bøyde hodet litt til høyre.
Vi gikk midt i banen. På begge sider av oss var det masse hestesko- og vognspor, etter dagens trening. For siste gang red vi forbi hagen hans. Han tittet igjen på den, men ble fort mer interresert i en bil som vi bare hørte.
Jeg hørte det rumlet i magen hans, og jeg lo igjen Nå er vi snart hjemme igjen, sa jjeg . Vi rundet svingen og vi så igjen hoppene, som stod og tittet etter oss. De visste at han var hingst. Men denne gangen gikk han rolig forbi, også da vi svingte bortover mot stallen og red ved siden av de, og ikke bort fra de. De fulgte nølende etter, men de skjønte kanskje at han ikke var interressert. De stoppet igjen ganske fort, og tittet ned på bakken etter noe mat.
Vi svingte opp mot stallen og ine så jeg Ulla stod å skodde Racing Lady. Vi red opp den lille bakken mot stallen og jeg dukket under, for ikke å skalle taket. Jeg stoppet han, og ga han en skikkelig halsklem. Gikk det bra? spurte Ulla. Det gjør det alltid! sa jeg og satte han fast i grima.
Jeg løsnet gjorden, dro av salen og la den på gulvet. Så løsnet jeg hakereima på hodelaget, og "hentet" tøylene på nakken hans. Så dro jeg hodelaget lett over ørene hans. Han sugde litt på bittet før han slapp det. Jeg plukket opp salen og gikk inn i selkammeret og la salen over westernsalen og gikk ut.
I bollen på komoden i stallgangen lå det noen oppdelte gulrotbiter. Jeg tok en håndfull og tok de med. Hun snudde seg og knegget lavt. Jeg la en bit i håndflaten og han nappet den grådig til seg. Resten la jeg i lomma, og gav han litt etter hvert. Jeg plukka opp en børste og børstet han. Så stoppet jeg ved manken hans og begynte å klø han. Nå var det bare vi to i hele verden. Han lukket øynene, og det ristet i underleppa. Jeg slutta å klø, men beveget meg fram til mellom ørene hans. Det var visst like godt det, for han lukket øynene igjen. Vi stod sånn lenge. Da fingrene mine gjorde vondt, strøk jeg han over ørene, og hvisket inn i øret hans:
Jeg er så utrolig glad i deg, Verner. Du er Kungen...

Denne novelle skrev jeg nogen uker etter at Verner døde, og jeg håber at det giver dig et lite blikk på hvor glad jeg var i han. Det er en sann historie.
Gå til sidste svar
Kommentér på:
Koldblodstraver Verner - død
Gå til toppen
Annonce